Karikatur-bloggeren

Åse og jeg har laget en animasjonsfilm om hvordan ulike kulturer blir fremstilt i media. Vi har da fokusert på hvordan muslimene blir skrevet om i mediene og trukket frem karikaturtegningene.

Animasjonsfilmen
GoAnimate.com: Karikatur-bloggeren by aseplo

Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!

Medienes makt: Nord-Korea

Generellt litt fakta om landet:

Nord-Korea ligger i Øst-Asia og grenser til Sør-Korea i sør og mot Kina og Russland i Nord. Hovedstaden i Nord-Korea heter Pyongyang og språket de snakker er koreansk. Det finnes ulike religioner i landet, men det er flest buddhister, konfusianister, enkelte kristne og noen mindre religiøse grupper. Innbyggertallet er på 22,665,345 millioner og gjennomsnittlig levealder ligger på rundt 63 år. Nord-Korea er kjent for å være et svært isolert land hvor all informasjon inn og ut blir kontrollert av staten. Stadig er det koreanere som prøver å komme seg over grensen til Sør-Korea, men blir tatt så blir de drept. For å besøke landet er man nødt til å skaffe et spesielt visum og når man er kommet dit er det strengt kontrollert hva man får se. Viktige eksportvarer fra Nord-Korea er tekstiler og jordbruksvarer. De importerer inn råolje, jull, transportutstyr og maskiner. De driver også mye handel med Kina, Japan og Russland. I Nord-Korea er det stort sett bare koreanere og de utgjør majoriteten. Det er få andre etniske grupper, men de som blir regnet som minoriteter er japanere og kinesere.

Nord-Korea er en totalitær kommunistisk stat som er styrt av presidenten King Jong Il.(”Kjære leder”. Han tok over etter sin far Kin Il Sung (”store leder”) i 1994. Det er et diktaturisk styre hvor presidenten bestemmer det meste. Statsministeren i landet heter Kim Young II og leder det største partiet, Det koreanske arbeiderpartiet. Det finnes også noen mindre partier som Chondoist Chongu Party og Social Democratic Party. Styret i landet er delt inn i tre deler, Chief of State som er King Jong II, head of government som er Kim Youg II og andre visepresidenter og cabinet.

Medienes rolle og saker

Mediene i Nord-Korea er en av de mest kontrollerte i verden og det finnes ingen form for ytringsfrihet. Journalistene ser bare sakene fra en side og alt de skriver er til for å styrke partiet. De får verken lov til å skrive om landets økonomiske eller politiske problemer, eller nyheter om regime i andre land. De de skriver er ren propaganda for regime og partiet bruker mediene til å styrke sitt system. Hvis en journalist skriver en liten feil som ikke er etter reglene kan dette ha store konsekvenser som fengsel eller hardt arbeid. Utenlandske medier er helt forbudt for koreanske medier og befolkningen å lese. All media utenfra er sterkt kontrollert og hvis man velger å lese dette så vil man få straff. For å kunne kontrollerer journalistene best mulig så er alle journalister medlemmer av det koreanske arbeiderpartiet som gjør at partiet vet at de kommer til å støtte dem. Det partiet får ut av denne strenge overvåkningen av mediene er at de får reklame til seg selv og ved at folket ikke får noen informasjon om hvordan regime er i andre land, så vet de ikke at det finnes noe bedre der ute.

I Nord-Korea finnes det 12 aviser og noen av de viktigste er Rodong Sinmun, Joson Inmingun, Minju Choson, Rodongja Sinmum og The Pyongyang Times. Alle avisene er styrt av staten på en eller annen måte.

Det er vanskelig for oss å vite om hvordan minoritetsgrupper er fremstilt i mediene i Nord-Korea fordi internasjonale medier får ingen innblikk i deres medier. De holder alt hemmelig slik at ingen skal vite noe om hva de skriver.

Internasjonale og norske mediers syn på Nord-Korea

Som tidligere sagt er det vanskelig å vite noe om minoritetene eller majoritene i Nord-Korea fordi vi vet såpass lite om folket grunnet at ingen informasjon kommer ut. Nord-Korea blir derimot omdiskutert i internasjonale medier ganske ofte fordi deres styresett er kontriversielt og det er tydelig at befolkningen blir undertrykket. Saker som ofte har blitt tatt opp er hvordan Nord-Korea gjør brudd på menneskerettighetene gjennom vold, overvåkning og mangel på ytringsfrihet. Det blir også tatt opp deres konsentrasjonsleire som nordkoreanere blir sendt til av urimelige grunner og at de blir behandlet svært dårlig her. Tusenvis blir drept uten grunn og befolkningen lever i konstant frykt. Flere menneskerettighetsorganisasjoner ønsker at stormaktene skal bryte inn, men av frykt for at Nord Korea har atomvåpen så velger de å ikke gjøre noe. Det er nettopp Nord-Koreas produksjon av atomvåpen som blir skrevet mye av i amerikanske medier som CNN. Nord-Korea har et dårlig stempel på seg i internasjonale medier for å være lite samarbeidsvillig og et forferdelig sted å bo for innbyggerne.

I Norge blir Nord-Korea fremstilt på stort sett lik måte som de blir i internasjonale medier. Nord-Korea har blitt beskrevet som et fengsel og det blir bare verre. Norske journalister setter spesielt søkelys mot bruddene på menneskerettighetene i Nord-Korea og at noen er nødt til å gripe inn. De nevner spesielt hungersnøden som koreanerne lider under og mangelen på ytringsfrihet. Presidenten velger å bruke penger på militære midler heller enn å mate sine innbyggere. Norske medier skriver også om Nord-Koreas atomvåpen og at de nekter å stoppe produksjonen mot at de får økonomisk hjelp.

Murdochs påvirkning på medieverden

Rupert Murdoch eier 179 aviser, 40 forlag, 40 fjersynsstasjoner, 100 kabeltv-kanaler, 9 satelittfjersynsselskaper og et filmstudio. Hvordan påvirker dette medieverden og hva stor makt har han?

Murdoch har eierskap i flere selskaper i samme bransje og flere selskaper i ulike bransjer og dette kalles horisontal og vertikal integrering. Ved at han eier 179 aviser har har sterk horisontal integrering, og ved at han også eier tv-selskaper, forlag osv. det viser sterk vertikal integrering. Han har eierskap innenfor alle medier og dette gjør at han får stor makt. Han kontrollerer alle prosesser og kan få frem sine synspunkter gjennom mange ulike kanaler.

Ved at Murdoch kontrollerer store deler av medieverden gjør dette at han kan velge å vinkle saker som han vil og han kan velge hva som skal være på agendaen. Saker som han ser på uviktige eller som kan svekke hans synspunkter kan han velge å utelukke. Dette gjør at mediene kan mangle objektivitet og ser kanskje ikke saker fra flere sider. På den måten påvirker Murdoch i stor grad fordi hans meninger blir overført til folket. Hvis en ikke har kunnskaper om et område vil man ikke ha mulighet til å se på saker med kritiske øyne, en tar til seg det en får tildelt.

Et eksempel på Murdoch sin påvirkning er igjennom kanalen Fox News som han opprettet i 1996. Kanalen bruker slagord som "Fair and balanced" og sier at " All news is matter of opinion... because opinion cannot be proven false". Det sier altså om jeg selv at de er objektive, men på samme tid så er alle meninger riktige. Filmen Outfoxed forteller om hvordan kanalen vinkler sakene sine og hvor lite frihet journalistene får til å skrive om de sakene de vil. Et eksempel på hvorfor Fox News ikke er objektive er at kanalen sterkt republikansk og støtter denne politikken helt tydelig. Det har vist seg i valgkamper at de står på republikanernes side. Et annet eksempel på mangel av objektivitet er at de har vist stor støtte til Irak-krigen og fremstiller positive sider ved krigen, som ikke nødvendigvis er sant. De velger bevisst å ikke vise de negative konsekvensene krigen har vært for samfunnet og lokalfebolkningen. Denne kanalen er populær blant amerikanerne og da spesielt av republikanere. De har kanskje ikke det samme kritiske synet på kanalen som nordmenn har. Vi er vant til mer objektive nyhetskanaler. Dette gjør at deres meninger nok blir sterkt preget av Fox News sine synspunkter, det igjen viser til at Murdoch har stor makt ovenfor amerikanerne.

Konklusjonen min er at Murdoch sine eierskap i medieverden påvirker i stor grad meningene til folk og hans makt over mediene er nesten skremmende. Denne mangelen på objektivitet svekker demokratiet og i stor grad ytringsfriheten.

Bilde som har en historie.

Vi fikk å oppgave å ta bilder som har en historie og ta et bilde som passer til en sak. Vi valgte å finne bilder til en sak som handler om den usunne maten vi har i kantinen på Sandvika vgs.
Her er overskrift og bildet til saken vår:

Usunne fristelser

Et bra bilde

Bildet ovenfor er tatt av Oddleiv Apneseth for Bergens Tidende og ble kåret til Årets bilde 2005. Grunnen til at jeg likte dette bilde godt var fordi den forteller en historie og man kan finne så mye på dette bildet. Ved første øyekast trodde jeg det kunn var et bilde av et krigsherjet område, men etter å ha studert det ser jeg at to menn blir klippet. Bildet viser at selvom ett land blir bombet ned og de kanskje ikke har noe igjen å leve for, så fortsetter dagene. De fortsetter å gjøre vanlige rutiner som å klippe håret. Livet deres kan ikke stoppe opp selvom de har det vanskelig.

Hva er en god sak?

For at en sak skal bli god og at leserne gidder å lese den, så er det nyhetskriterier journalistene bør følge. Her er kriteriene:

- Saken skal være aktuell
- Saken skal vekke lokal interesse.
- Saken kan ha med følelser å gjøre
- Saken skal inneholde en konflikt
- Saken kan ha med en kjendis
- Saken kan være spesiell
- Saken må være troverdig.

Artikkelen om Faiza som har blitt kidnappet på Budstikka oppfyller flere av kriteriene ved at den er aktuell ved at det er en kidnappingssak som det har skjedd mye av de siste årene. Den vekker lokal interesse fordi Faiza og hennes familie kommer ifra Bærum, det føles nært. Den har med følelser å gjøre fordi jenter kan bli redde fordi "det kunne vært deg". Saken er også spesiell fordi dette ikke skjer hver dag og troverdig.

En annen sak som oppfyller flere av kriteriene er saken om en 28år gammel mann som er funnet levende i Haitiruiner etter 27 dager på VG. Den er svært aktuell fordi Haitijordskjelvet er en stor katastrofe som det har vært mye oppmerksomhet rundt. Den er spesiell fordi det er fantastisk at denne mannen har overlevd så lenge i ruiner uten mat. Artikkelen er også troverdig fordi den blir fremstilt på en ordentlig måte.

Vi snakker FILM

Jeg har da tatt en filmquiz og fått 30/30 riktige!! Jeg er flink:)

Min yndlingsfilm er den animerte filmen, Mulan. Jeg liker godt denne filmen fordi den har akkurat sånn teit humor som jeg liker. Den er spennende og aldri kjedelig. Den har mye "girlpower" i seg, noe som jeg liker godt. Filmen er kanskje laget hovedsaklig laget for barn, men jeg syns den passer for alle aldre. Her kan du lese anmeldelse av filmen



Jeg har valgt ut et klipp fra filmen jeg liker godt:

Nye medier vokser fram - På bekostning av andre

I perioden 1980 til 2000 var det stor teknologisk fremgang. Mediene som vokste fram i denne perioden har gjort det mulig å sitte i én del av verden og følge med på hva som skjer i en helt annen – også direkte. Internett og tv har gjort det mulig å få tilgang til oppdaterte nyheter og informasjon om aktuelle hendelser til enhver tid. Mediene har skapt en ny offentlighet som er preget av visuelle virkemidler, direkte henvendelser og et behov for kontinuerlige oppdateringer. Eksempler på slike hendelser som er blitt dekket av media, er kong Olavs død i 1991 og prinsesse Dianas død i 1997. Fremveksten av de nye mediene har også skapt tilbakegang i andre medier. Tv har for eksempel i stor grad erstattet radio som underholdningsmedium og utfordret kinoene. Internett gikk fra å være et kommunikasjonssystem for eliten til å bli et massemedium for folk flest på 1990-tallet. Også i løpet av dette tiåret dukket fenomenet ”blogging” opp, og i løpet av siste halvdel ble det veldig populært.

Samtidig oppsto det multinasjonale selskap som hadde eierskap innenfor for flere områder i media. De var ikke lenger opptatt av ett område, men ønsket å ha kontroll over alt fra produksjon, reklame og distribusjon. Mediene begynte også å flyte mer sammen ved at de ikke lenger var adskilt i felt som tv, avis og radio, men at mediene kan tilby ulike tjenester. NRK-nettsidene kan for eksempel tilby levende bilder, tekst, lyd og bilder.

Andre kilder: Asbjørnsen m.fl.: Mediemøter 2

Hva er åndsverksloven?
Åndsverkloven er den sentrale loven for opphavsrett. Den gir eierrettigheter til opphavere og sier at det er ulovlig å kopiere åndsverk.
Den gir også rettigheter i henhold til pressemeldinger, sitater og fotografier.

Hva skal til for å få tillatelse til å bruke et fotografi i en bok?
For å få tillattelse til å publisere et fotografi i en bok må man få samtykke fra rettighetshaveren. Det kan være de som har tatt bildet eller de som har fått opphavsrettighetene til seg. Man kan enten gå direkte til rettighetshaveren eller gå igjennom for eksempel organisasjonen BONO.

Hva er "creative commons"?
Creative Commons er en organisasjon som jobber for å øke antall åndsverk som alle kan bruke lovlig og bygge videre på. De ønsker at rettighetshaveren skal ha muligheten til å gi fra seg noe av bestemmelsene som inngår i åndsverkloven. De setter da sammen en CC-lisens. Eksempler på nettsider som har benyttet seg av dette er Flickr, Jamendo og ccMixter.

Opphavsrett i en digital verden

TONO:
Fremføringsrett for musikkverk i Norge

GRAMO:
Passer på artister og produsenters vederlag og rett når musikken deres blir offentlig fremført.

KOPINOR:
Representerer opphavsgivere til bøker, tidsskrifter, noter o.l.

NORWACO:
Bindeledd mellom rettighetshavere og brukere av radio- og tv-program.

BONO:
Forvalte billedkunsteneres og håndverkernes rettigheter.

Clara:
Felles forening for flere opphavsrettorganisasjoner. Etablert av syv forskjellige forvaltningsorganisasjoner: Bono, Norwaco, Kopinor, Gramo, Tono.

Konsesjon

Jeg fikk i oppgave å finne konsesjontildelingen og jeg fant konsesjon for lokaltv her på MedieNorge

Tid for debatt

Vi fikk i oppgave å finne ulike debatter på nettet. Jeg fant to debatter:

- Er skolen bedre i Polen? Debatt om dette temaet.

- Provoserende debatt om dødsstraff.

Oppsummering av begreper kap. 5

IKT= Informasjon og kommunikasjons teknologi. Internett og mobiltelefon.
Demokrati= Folket gjennom valg som bestemmer hvem som skal representere i folkeforsamlingen. Offentlig debatt
Portvakter= Siler ut stoff og bestemmer vinklingen på det som kommer på trykk.
Offentlig debatt= Diskusjon eller kamp.
En god debatt= Folk som får legge frem sitt syn og alle blir klokere på det de hører.
Polarisering= Partene spisser argumentene og kjører dem ut med mest mulig tyngde. Prøver å vinne diskusjonen. Kan føre til motsetninger som ikke behøver å være der.

Babyhud

Denne videoen liker jeg:)

Ny blogg

Hei!
Dette er mitt første innlegg på min nye blogg som jeg har laget i forbindelse med faget jeg har, media og informasjonskunnskap. Vi skal bruke bloggen som et læreverktøy og vi vil få bloggoppgaver etterhvert. I tillegg til denne bloggen har jeg en blogg i norskfaget også. Jeg håper på at bloggingen skal bli gøy og at vi får flere morsomme oppgaver.

:)